Allergivaksiner

Allergi foreligger når kroppen reagerer på stoffer den opplever som skadelige. Slike stoffer, for eksempel trepollen, støvmidd eller elementer i mat, kalles allergener. De er vanligvis harmløse, men immunsystemet til en person med allergi forsvarer kroppen mot disse allergenene.

I forbindelse med kroppens første eksponering for et allergen produserer de hvite blodcellene antistoffer som forbereder immunsystemet på neste møte med det samme allergenet. Antistoffer fester seg til mastceller – spesialceller som finnes i vevet i luftveiene og i fordøyelseskanalen. Senere eksponeringer for selv små mengder av allergenet, stimulerer mastcellene til å slippe ut kjemikalier. Frigivingen av et av disse kjemikaliene, histamin, forårsaker de vanlige symptomene vi forbinder med allergi.

Ved vedvarende eller plagsomme allergier kan behandlingen være desensibilisering med allergenvaksiner, vanligvis kalt immunoterapi eller allergivaksine. Allergenvaksiner består av små mengder av det stoffet som forårsaker allergi. Pasienten mottar injeksjoner med allergenvaksine med jevne mellomrom. Mengden allergen økes gradvis inntil en har nådd en dose som er tilstrekkelig til å redusere symptomene. Over tid øker denne behandlingen pasientens immunitet og toleranse overfor allergenet slik at en eventuell eksponering ikke utløser en allergisk reaksjon.

Syrenøytraliserende

Maten vi svelger passerer ned spiserøret og inn i magesekken. Kjertler i magesekken skiller ut saltsyre som hjelper til med fordøyelsen og nedbrytningen av mat. Normalt har magesyren en pH-verdi på to til tre. En pH på syv er nøytral.</p>
Økt utskillelse av magesyre kan skyldes:
•Vansker med å fordøye mat
•Overspising
•Store mengder alkohol
•Følelsesmessig stress

For mye magesyre øker surhetsgraden i magesekken og kan senke pH til så lavt som én. Dette vil kunne gi ubehag fra magen.

Symptomer kan være:
•Brystbrann
•Sure oppstøt
•Fordøyelsesproblemer

Syrenøytraliserende midler, eller antacida, er håndkjøpspreparater som brukes til å lindre slike symptomer. Syrenøytraliserende inneholder kjemikalier som kalles baser, som er det motsatte av syrer. Normalt løser basen seg opp i to deler. En del av basen binder seg til syren og danner et salt. Den andre kan binde seg til vann og/eller en gass. Resultatet blir at pH gjenopprettes til normalt nivå. Vanlige ingredienser i syrenøytraliserende midler er natriumbikarbonat, kalsiumkarbonat, og aluminium og magnesium salter.

Hvis du må bruke syrenøytraliserende ofte, bør du diskutere det med legen din. Kanskje trenger du sterkere reseptbelagt medisin. Syrenøytraliserende midler kan dessuten påvirke mange andre medikamenter, derfor er det viktig å sjekke med legen din eller en farmasøyt før du tar disse medikamentene.

Fremre korsbånd-reparasjon

Det fremre korsbåndet er lokalisert midt inne i kneet sammen med det bakre korsbåndet. Disse leddbåndene er stramt festet til lårbenet (femur) og skinnbenet (tibia) i leggen og danner et kryssmønster i kneet som hindrer at leddet beveger seg for mye fremover eller bakover.

Skader på det fremre korsbåndet skyldes vanligvis idrettsskader. Dog kan en rift, overstrekning eller avrivning av det fremre korsbåndet også skyldes gjentatt fysisk stress, for eksempel i form av mye rotasjon og vridning av kneet.

Artroskopisk kirurgi kan brukes ved inngrep hvor en skifter ut et overrevet leddbånd. I forbindelse med denne prosedyren brukes en artroskopisk kniv til å fjerne restene av det avrevne leddbåndet. Et hull bores deretter fra forsiden av tibia og inn i kneleddet der det fremre korsbåndet var festet. Et annet hull bores inn i femur fra innsiden av leddet til utsiden.

Dernest tas transplantatet, eller graftet, fra patellarbåndet (kneskjellbåndet). Den midtre 1/3 av leddbåndet sammen med vedheftede biter av patella og tibia, kalt "ben blokker", fjernes. Graftet trekkes gjennom de to tunellene som ble boret inn i tibia og femur. Det festes så ved hjelp av skruer.

Artroskopisk reparasjon av fremre korsbånd utføres vanligvis poliklinisk. Fysisk rehabilitering er nødvendig og tidspunktet for full gjenopptakelse av idrettsaktiviteter kan variere og kan ta opptil seks måneder etter operasjonen. Det kan oppstå komplikasjoner i forbindelse med et slikt inngrep, og du bør diskutere med legen din hva som er best for deg.